Dikt

Et minneglimt

          et bjørneglefs

han stakk hodet fram og hjørnegløtta

med sin gamle barneglock i hånda

han hadde vært så kvinneglad

          en stjerne

             globetrotter

alltid klar for et champagneglass 

og lyden av en neglisjé

           som faller til gulvet

hans ekskone Glenda

       neglisjerte ham gjennom årtier

vekk var håpet om en reddende barneglorie

han satt alene       glemt

                       anspent

innerst i et sneglehus

det hendte at de kunne glo mot sjøen og savne 

Glasgow

med sine       svinegloser

                      venninneglam

                      finfine glam-rock

ut av et vindu

et hyeneglupsk stønneglis i måneglansen

man kunne glemme de andre nettene glatt

               nattbussene glidende

                                      i sneglefart

    det er til å grine

globaliseringa i ferd med å tegne glasurbokstaver på

Skottlands kake

mens de steine glisne gatene søndag morgen ulte i

pine

    glinsende av gårsdagens

                        tryneglitter