Dikt.

---

Tale Næss
Forfatter, dramatiker og dramaturg.

---

1 

Jeg drar den ene hånden langs veggen 
Den er ikke der

Jeg står i en av disse dagene 
der jeg ikke kjenner meg selv
 
I et minne 
står broren min
Han er 11
Han sier han kan spise en lyspære  
Han sier han kan spise ei snusdåse
Han sier han kan gnage av seg neglene sine
Han sier:                          
Kommer du snart?                       
Jeg står jo her og venter på deg  

*

Natta er en sekk
Jeg har nesten glemt ham
Jeg står og står 
Jeg forsøker å se alt med hans øyne 

*

Vi overtar huset etasje for etasje 
står dypt i bekken og utfordret fjellene

Det er slik leken er:
Han skraper meg inn i linoleumen med neglene
Jeg henger beltespenna fra meg

Om natten er han en vill lukt bare
av bark og høst og kitt og kulde

*

Broren min står i døra
Han er kartet vi tegnet og skatten vi begrov

Barndommen er et sted der mødre sover med lyset på

*

Noen ganger løp han hoiende gjennom gatene 
Noen ganger lå jeg gjemt under senga
hentet han meg ut 

Nå er det bare rester igjen
album uten bilder
Det er ikke jeg som maner ham inn i tida 
Det er tida som står sånn
og gaper

*

En hund flytter inn i tankene mine
På en lysning rekker jeg handa ut og lar den slikke den

 
2

- og jeg ser lysene fra byen 
Åskammen skjære seg inn i mørket
bordkanten 
dirrer
vipper 
vasen 
En stol over ende 
To stoler overende på veien til kjøkkenet 
raser brett, kopper 
skuffene 
                ut av skuffeseksjonen ut
                           over ganggulvet 
                                      klærne av knaggene – en hammer
                                                       Jeg står i restene av et vitrineskap 
Driver gjennom tankene på kjempeføtter

Så velter jeg bordet 
bender benkeplata
borrer neglene ned i smøret
endevender bakstebordet

Se disse hendene hugge, rive, sakse kjerret bort
Se mørket sprute ut fra bekkenet som blekk

*

Senere kommer det stedet der tida forgrener seg 


Hva ser jeg?            
Snøen som smelter sist i bakkehellinga
 
 
3
 
Vi er kjemper
Vi er soler
Vi er utbrudd og utvekster 
Det som kryper
pusten i den andres kropp 

Bare noe blir igjen i bålgropa
beinrester
krittpiper
en halvmåneformet negl

Innerst i kottet presser tida den beinete ryggen sin 
inn i mørket  

---

Tale Næss (1969) er forfatter, dramatiker og dramaturg med doktorgrad i scenetekst fra Kunsthøgskolen i Oslo bosatt i Tromsø. Næss har en særlig interesse for interdisiplinært arbeid og arbeider ofte i tverrfaglige konstellasjoner. Hun har gitt ut en rekke bøker – både dramatikk, poesi og prosa. Til daglig driver hun produksjonsselskapet NOOR produksjoner sammen med Trond Peter Stamsø Munch og Vegard Krane.

---